Beskrivelse
Ta turen opp til Spiraltoppen for å høre kjent waliskisk musiker, Dylan Fowler! Konserten holdes på kaféen hvor du kan kjøpe suppe til en rimelig penge. Fowlers «A Passionate Landscape» er en samling solo- og ensemblestykker inspirert av landskapet i Wales. Hans musikalske palett veksler på erfaring innen europeisk samtidsjazz, tradisjonsmusikk fra den keltiske diaspora; særlig hans waliskiske arv, og et bredt samarbeid med musikere fra India, Bulgaria, Serbia, Bosnia, Finland, Norge, Canada, Tyskland og Italia. Han har spilt med Norges egne Knut Reiersrud og Åsne Valland Nordli.
Se anmeldelse av den nevnte CDen:
Først var stemmen det enerådende instrument. Så kom instrumenter av alle slag; trommer, strenger, horn og klaviaturer som musikerne spilte opp på mot vår tid. Og til slutt var det musikere som laget enestående stemmer ut fra sine instrumenter. Dylan Fowler er en av disse musikerne. Hans stillferdige stemme gir klangbunn ikke bare til det walisiske landskap, men til musikalsk topografi i verden. Dette betyr ikke at han er en «world musiker», hva nå enn det måtte bety i dag. Han er absolutt waliser men hans musikk favner hans verden både innenfor og utenfor Stiwdio Felin Fach, Aberagavenny i Syd-Wales. Der er en følelse av tilhørighet både til Wales og alle verdens hjørner han er innom i sin musikk og via sine medmusikere. Men først og fremst er det rå ømhet i hans musikk; lettbevegelig som fugler på et marmortak, majestetisk som poesi fra hjertet og hvisken fra sjelens dyp. Det finnes ikke en falsk tone i noe av det han spiller; tvert i mot er hver tone verd å dø for, og Mr. Fowler gjør dette når han spiller; risikerer livet for hver note.
Som den andre walisiske Dylan, dikteren Dylan Thomas, er Mr. Fowler en poet. Hans musikk på A Passionate Landscape synger, selv om han ikke gjør det. Hans lange musikalske fingre truer ikke, men kjærtegner strengene på hans gitarer, hans piano og huden på den nordwalisiske trommen (tabwrdd) hvis aner går 700 år tilbake i tid. Han beføler båndene på gitarhalsen og trykker på tangenter som det skulle være en kvinnes kropp. Han utøver ikke bare musikk; han tilber musikk med en komponists ømhet og autoritet. Hans originalitet overgås bare av hans hang til å forskjønne. På denne måten oppstår ikke bare tonene han spiller fra hans instrumenters kropper, men springer lik yre gaseller som har fått ferten av noe i det kommende regnet. Hans flytende toneganger holdes alltid oppe av en understøttende notegruppe som skjærer gjennom luften i vennlige buer, men akkurat som lynet etterlater han en ladet atmosfære av opprinnelig og vedvarende kraft. Slik er hans musikk nesten til å ta og føle på, men likevel så gjennomskinnelig at den også appellerer til ånd, sjel og legeme.
Ved å lytte til Dylan Fowley er det derfor neppe overraskende å oppdage at han får musikere fra alle verdenshjørner til å identifisere seg i ham og hans musikk. Slik er det for eksempel i den svært walisiske sangen «Y Nawfed Don(The Ninth Wave), der nordafrikanske musikere som Moufadhel Adhoum og Azzedine Jazzouli spiller henholdsvis oud og def. Mr.Fowler gjør samtidig dem walisiske og seg selv midtøsterlandsk. På samme måte vender Mr.Fowler sin oppmerksomhet mot det finske landskapet i «Tear», i det han ber kantelespiller Timo Väänänen og perkusjonist Tuomas Timonen fullføre sin tanke, for Dylan Fowler er som en trollmann og vismann; en middelaldermagiker som med sine besvergelser og trylledrikker trollbinder lytteren i musikken. Mr.Fowler er en walisisk hamskifter og musikken på A Passionate Landscape er like uforglemmelig som en magisk besvergelse som aldri forsvinner helt, selv i tidens strøm. (Oversettelse ved Arne R Birketveit.)
Original tekst: http://jazzdagama.com/reviews/cds/dylan-fowler-a-passionate-landscape/
